fredag 20. juli 2007

tromsø 2 juni

02.06.06

så kom dagen da jeg måtte dra til tromsø.

siden jeg hadde sovet på sykehuset den natten, var det bare å pakke sakerne å vente på ambulansen.

ikke vet jeg hvorfor, men det var stor frakt med båre å ambulanse og greier. syns det var litt rart, da jeg ikke følte meg syk i det hele tatt.

ambulansepersonelle kom på rommet med båre så det var bare å klatre opp å legge seg å slappe av.

var egentlig helt greit siden det er så lange ganger å mye gåing på sykehuset.
ble trillet ut i ambulansen å så kjørt ut til ambulanse flyet.
thomas var med hele veien.


vell inne i ambulanse flyet ble jeg så og si stroppet fast på båren, fikk ikke engang se ut.
sovnet etter en stund av.

tror jeg sov mye disse dagene bare for å slippe å være våken å tenke på alt.

på flyplassen i tromsø ble jeg hentet med ambulanse for så å bli kjørt til akutt motaket.
der ble jeg møtt av min onkel og søskenbarn. med en gang jeg så dem kom tårene.
det ble ikke sagt så mye, vi bare klemte hverandre.

snakket litt med dem før vi kom inn på innsjekkings rommet.
siden vi nå hadde lært oss å kjenne helsevesenet, beregnet vi mye venting.
jeg fikk meg seng å thomas slo seg ned sammen med meg.
flere undersøkelser ble gjort, blodprøver ble tatt og venflon ble satt inn.
målte temp, tok blodtrykk og lyttet på hjerte.


tar jeg ikke helt feil lå vi på det lille rommet i 4 timer før vi ble flyttet til fødeavd.

grunnen til at vi skulle ligge der var pga ungen jeg hadde i magen, den måtte ut før jeg kunne starte behandling.
dette måtte skje uten keisersnitt å hvordan det kom til å gå¨var veldig usikkert.


etter en stund på føden fikk vi endelig et fast rom, thomas fikk seng inn på rommet slik at vi kunne være sammen. det ble mange timer med tårer og samtaler.

thomas på rommet"vårt" på føden.


siden ungen var så liten var ikke lungene ferdig utviklet så jeg måtte få steroid sprøyter for å øke utviklingen av lungene.

første sprøyten fikk jeg denne dagen å den ble satt i låret. tror jeg skalv som et "aspeløv" var helt grusomt, men sprøyten i seg selv var ikke så vondt. tror jeg var mest redd.

etter dette fikk jeg blodoverføring siden blodprosenten min var så lav.

Ingen kommentarer: