MIN HISTORIE

DATO 30/5

Etter en hektisk dag i går, med flytting og vasking ut av leil. Og oppbevaring av møbler dro vi neste dag på shopping tur til city nord.
Legen ringte plutselig og sa han ville legge meg inn på sykehuset for videre prøver da de ikke kunne finne ut hvorfor h. b. Og de hvite blodlegemene ikke ville opp.
Hadde da gått på jern og Furadantin 50 mg pga urinveisinfeksjon og fare for prematur fødsel.
Ble litt paff da jeg plutselig måtte legges inn, tenkte straks på alt som måtte ordnes ang Elias, flytting, bilen til mamma, akvariet osv. ble enig om at Merete skulle kjøre bilen nordover og laste av alt, ta vare på Oscar og mamma skulle komme til Bodø og passe Elias.
Thomas hentet meg på city nord, virket rolig. Kjørte ned til byen for å hente sykehusrekvisisjon, fikk da en del tanker i hode og klarte ikke holde tårene tilbake så Thomas ble nødt til å hente papirene på legekontoret.
Kom inn på sykehuset, ble da satt på venterom for videre undersøkelse, Thomas dro tilbake så jeg ble alene. ble kalt inn på kontoret og der satt en kvinnelig lege med et skaut over hode, tror hun var muslim, der Måtte jeg besvare mange s.p.m om alt mulig siden jeg ikke hadde med svangerskaps papirer. Ringte Thomas og ba han komme med dem senere på dagen.
Ble så sendt til ultralyd og fikk da bare positiv tilbake m.l.d, fosteret var rundt 2 kg og så veldig bra ut.
Etter dette ble jeg sendt opp på fødeavdelingen, fikk rom der sammen med ei som skulle føde, men hun forsvant fort, Thomas og Elias kom på besøk (ble skriking og fikk snakket litt) jeg fikk måle greier for hjerte til ungen og måtte dokumentere hvert spark.
Ingri kom innom og satt lenge hos meg og pratet.

Mari og Merete kom på besøk med kort og snop, Mari fikk låne klær til avslutningsfesten på frisør skolen.

Rart hvor rolig man tar alt.

Fikk uringlass som måtte leveres etter hvert og beskjed om at de trengte avføringsprøve.
Da jeg atter ble alene igjen kom legen inn og sa de hadde funnet blod og eggehvite i urinen, tenkte da på svangerskapsforgifting. Pratet med Thomas og mamma og fikk dette avbekreftet da ingen av de andre symptomene stemte.
Etter jeg hadde lagt meg (alene) kom legen inn og måtte ta avføringsprøve for å sjekke om det var blod der også, men det var det ikke. Det var ikke noe særlig, men man blir fort vant til det meste på sykehuset. Man tenker at de er jo her for å hjelpe.
Ble alene denne natten, tenkte på alt mulig og tårene presset på. Følelsen av å være alene med alle tankene var grusomt, sendte mange m.l.d og fikk støtte fra alle hold. Mamma støttet meg utrolig og var så rolig å prate med.


jeg var på den tiden gravid i 6 mnd






den kvelden var det ikke morsomt å legge seg.




ingri og elias på besøk på sykehuset.