* beinmargsprøve
*ingen kreftceller
*dette er en fantastisk dag
*får endelig fri
*lov å reise herfra på perm
*leve litt som en familie
*endelig
min tredje lykkelige opplevelse siden jeg ble innlagt
* vilde født
*mathilde og emma matchet meg som donor
*ingen kreftceller, kuren har virket.
mandag 5. november 2007
INGRI SKREVET 18.8.06
du ligger å sover, du er så nydelig. nå har vi ligget sammen i, ja er det 2 el 3 netter. det er så godt å ligge inntil deg. akkurat nå er det ikke noe annet jeg har mer lyst til enn det. nå sover du... ser ut som du smiler. sikkert masse koselige drømmer. det er arti å prate i drømmeland meg deg. sammen så lager vi de mest utrolige drømmene jeg å du. hihi.
du er skikkelig myk, nesten som en liten unge, det skal mye til for å bli så myk som du. kanskje jeg må skrubbe meg med sebamed.
du er skikkelig myk, nesten som en liten unge, det skal mye til for å bli så myk som du. kanskje jeg må skrubbe meg med sebamed.
ORDTAK
DELT GLEDE
ER DOBBEL GLEDE
&
DELT SORG ER
HALV SORG
LESTE DETTE I EN BOK PÅ KREFT AVD AUGUST 2006.
JENTA VAR 18 ÅR Å DØDE AV ALL (AKUTT LYMFATISK LEUKEMI)
17 august
endelig fått gått på do uten uendelige smerter.
fikk kateterisert meg og tømt for 750 ml.
det presset skikkelig på.
kjempe dyktig sykepleier.
ingri har skrubbet meg i dusjen så nå er jeg ren som gull, hun har også smort meg inn i fuktighetskrem.
har sunget mange sanger for vilde, hun storkoste seg og ingri hev seg med i "trollmor" og forskjellige halvtan s låter.
var koselig og vilde satte veldig stor pris på det.
savner jenta mi
skal bli så godt når jeg blir mamman og kan bestemme litt mer.
ingri drar i morgen.
gruer meg veldig
uff
skulle hatt henne her flere dager
åse
16 august
da var mamma også reist. hadde en skikkelig nedtur i natt så ingri, mamma og vilde kom opp og trøstet/pratet.
det gjorde veldig godt, tenker mye på beinmargsprøven som nærmer seg.
er ikke så lett å være åse for tiden.
i natt kom thomas og merete til tromsø, men i skrivende stund er kl 15 å har enda ikke sett noe til dem.
men jeg venter.
thomas er vistt litt syk så håper det ikke blir verre.
ingri mater vilde, huner storfornøyd, vi har alle tre ligget i senga.
godt å bare slappe av mellom antibiotika kurer og do besøk.
nå har det gått ca 2.5 mnd siden jeg kom inn.
tiden går fort
gleder meg til alt dette er overstått å livet kan begynne for alvor igjen.
det gjorde veldig godt, tenker mye på beinmargsprøven som nærmer seg.
er ikke så lett å være åse for tiden.
i natt kom thomas og merete til tromsø, men i skrivende stund er kl 15 å har enda ikke sett noe til dem.
men jeg venter.
thomas er vistt litt syk så håper det ikke blir verre.
ingri mater vilde, huner storfornøyd, vi har alle tre ligget i senga.
godt å bare slappe av mellom antibiotika kurer og do besøk.
nå har det gått ca 2.5 mnd siden jeg kom inn.
tiden går fort
gleder meg til alt dette er overstått å livet kan begynne for alvor igjen.
ingri skevet 15.8.06
hei lille åse, no ligg du å vilde å søv.
e å vilde va ute en liten tur, nede på narvesen førr å sjå¨om vi fant et enganskamera.... mæn dæ gjor vi itje, de va tom.
vilde fikk blikk og sukk kor enn ho for.. hehe..
no vokna vilde og ligg godt planta på fange mett.. ho vill nok ikkje ligg i vogna nei, hehe dåkker e ganske lik...
no har det gått mange tima sian e skreiv sist.
vi 3 har lie i senga de, slappa av.
vi hadde dæ koselig hihi... ho vilde vil ikkje ligg i senga si aleina.. armen e bæst.
dæ e no koselig å va her i lamma dåkker.. du e så utrulig go åse.. dæ ha du no alltid vørre.
åsså har du silkehud så dæ e no en drøm å ligg lamma dg.
elske deg åse
ingri
e å vilde va ute en liten tur, nede på narvesen førr å sjå¨om vi fant et enganskamera.... mæn dæ gjor vi itje, de va tom.
vilde fikk blikk og sukk kor enn ho for.. hehe..
no vokna vilde og ligg godt planta på fange mett.. ho vill nok ikkje ligg i vogna nei, hehe dåkker e ganske lik...
no har det gått mange tima sian e skreiv sist.
vi 3 har lie i senga de, slappa av.
vi hadde dæ koselig hihi... ho vilde vil ikkje ligg i senga si aleina.. armen e bæst.
dæ e no koselig å va her i lamma dåkker.. du e så utrulig go åse.. dæ ha du no alltid vørre.
åsså har du silkehud så dæ e no en drøm å ligg lamma dg.
elske deg åse
ingri
15 august
mathilde har reis, mamma kjører henne til flyplassen.
ingri rister vilde, hun har ondt i magen.
det skvulper av melk når hun går rundt i rommet.
venter at thomas skal komme i dag.
han har vært hjemme en tur for å slappe av.
jeg har hatt mye smerter så dosen på medisin er satt opp.
tenker mye på beinmargsprøven som skal taes om 1uke.
den vil fortelle meg litt mer om hva jeg har i vente.
prøver å ta en dag av gangen selv om det er fryktelig vasnkelig.
bare godt jeg har mange rundt meg som støtter og stiller opp for oss.
tor arne (vildes farfar) har bursdag i dag. gratulerer.
åse
mathilde skrevet 15.8.06
1.5 time til jeg reiser. du har ahtt en god dag (håper jeg), med soling på lekeplassen og masse "sjit" prat.
koselig å sitte slik å for et øyeblikk ha det artig og ikke isolat følelse.
håper du også føler det slik, og at vi gjør dagene dine litt mer innholsdrike, slik det beriker vår tilværelse å få være her sammen med dere.
5 stk i sola er bedre
enn 1 på isolat
mamma koser med vilde, ingri masserer deg og jeg følger med klokka.
pussig hvor fort tiden går selv om vi gjør veldig lite....
og kanskje spesielt nå som jeg har lyst til at den skal gå sakte.
gleder meg på dine vegne til du får reise ut på perm, til du skal få beinmarg og til tia etter dette.
til da: fokuser på de små ting som gjør deg glad, og smil flere ganger om dagen.
han sa han ville gjøre noe med gatevolden.
han kjøpte seg kniv.
jeg vil være det rolige regn,
som renner langs min elskedes panne.
kjærelighet er å tørke tårer,
dag og natt,
og aldri holde opp med å være
den rette.
poeten beskriver sitt hjerte for henne
mitt hjerte er ikke gull
mitt hjerte er ikke av sten
mitt hjerte er mer som dei
fuglevinger i kjeften på katten der borte
og du er kattepusen min
glad i deg
mathilde
koselig å sitte slik å for et øyeblikk ha det artig og ikke isolat følelse.
håper du også føler det slik, og at vi gjør dagene dine litt mer innholsdrike, slik det beriker vår tilværelse å få være her sammen med dere.
5 stk i sola er bedre
enn 1 på isolat
mamma koser med vilde, ingri masserer deg og jeg følger med klokka.
pussig hvor fort tiden går selv om vi gjør veldig lite....
og kanskje spesielt nå som jeg har lyst til at den skal gå sakte.
gleder meg på dine vegne til du får reise ut på perm, til du skal få beinmarg og til tia etter dette.
til da: fokuser på de små ting som gjør deg glad, og smil flere ganger om dagen.
han sa han ville gjøre noe med gatevolden.
han kjøpte seg kniv.
jeg vil være det rolige regn,
som renner langs min elskedes panne.
kjærelighet er å tørke tårer,
dag og natt,
og aldri holde opp med å være
den rette.
poeten beskriver sitt hjerte for henne
mitt hjerte er ikke gull
mitt hjerte er ikke av sten
mitt hjerte er mer som dei
fuglevinger i kjeften på katten der borte
og du er kattepusen min
glad i deg
mathilde
august 2006
denne månden har egentlig vært mye opp og ned.
til tider husker jeg lite av det som har skjedd.
har vært isolert konstant å har infeksjoner overalt.
den første kuren var ferdig i juli, men verdiene har ikke gått opp.
så det skal taes en beinmargsprøve for å se hva som skjer.
ble dopet litt ned å skreik hele veien til undersøkelsesrommet.
thomas måtte halveis bære meg bortover gangen.
grudde meg skikkelig.
men det må gjøres.
senere på dagen kom en av legene inn på rommet.
vell å merke, et troll av et menneske som jeg hater den dag i dag.
hun spurte om jeg hadde snakket med thomas for hun hadde prøvd å nå han på tlf.
fikk da en liten forvarsel på resultate.
før thomas kom fortalte hun at jeg var full av kreft,
kuren hadde ikke fungert å det var blitt mye mer kreft en da jeg kom inn.
hun bare pratet å pratet, resten husker jeg ikke for hun var så sinnsykt lite berørt av hendelsen.
klarte ikke engang å gråte, ville ikke vise henne at jeg ble lei meg.
klarte å holde meg en god stund, men da thomas kom inn knakk jeg totalt sammen.
akkuart da hadde jeg bare lyst å grave meg ned i madrassen, den følelsen hadde jeg.
nå var løpet kjørt tenkte jeg.
thomas som gjorde alt han kunne for å trøste måtte også høre på den F..... jævel legen som bare sa ting som var negativt.
vi hadde på frohånd bestemt oss for at det skulle gå bra å hun skulle ikke få ødelegge håpet vårt.
samtidig som dette ble gjort er veldig plaget med infeksjon i munn og svelg.
får mofin hele døgnet å klarer ikke å spise.
får næring intavenøst å ha gått ned over 10 kg på kort tid.
har heldigvis mye besøk.
de støtter meg på alle mulige måter.
til tider husker jeg lite av det som har skjedd.
har vært isolert konstant å har infeksjoner overalt.
den første kuren var ferdig i juli, men verdiene har ikke gått opp.
så det skal taes en beinmargsprøve for å se hva som skjer.
ble dopet litt ned å skreik hele veien til undersøkelsesrommet.
thomas måtte halveis bære meg bortover gangen.
grudde meg skikkelig.
men det må gjøres.
senere på dagen kom en av legene inn på rommet.
vell å merke, et troll av et menneske som jeg hater den dag i dag.
hun spurte om jeg hadde snakket med thomas for hun hadde prøvd å nå han på tlf.
fikk da en liten forvarsel på resultate.
før thomas kom fortalte hun at jeg var full av kreft,
kuren hadde ikke fungert å det var blitt mye mer kreft en da jeg kom inn.
hun bare pratet å pratet, resten husker jeg ikke for hun var så sinnsykt lite berørt av hendelsen.
klarte ikke engang å gråte, ville ikke vise henne at jeg ble lei meg.
klarte å holde meg en god stund, men da thomas kom inn knakk jeg totalt sammen.
akkuart da hadde jeg bare lyst å grave meg ned i madrassen, den følelsen hadde jeg.
nå var løpet kjørt tenkte jeg.
thomas som gjorde alt han kunne for å trøste måtte også høre på den F..... jævel legen som bare sa ting som var negativt.
vi hadde på frohånd bestemt oss for at det skulle gå bra å hun skulle ikke få ødelegge håpet vårt.
samtidig som dette ble gjort er veldig plaget med infeksjon i munn og svelg.
får mofin hele døgnet å klarer ikke å spise.
får næring intavenøst å ha gått ned over 10 kg på kort tid.
har heldigvis mye besøk.
de støtter meg på alle mulige måter.
mathilde skrevet 14.8.06
ingri har kommet.
vi er 5 stk på ditt lille isolat.
det er så deilig å sitte å skravle.
merker du er pigg, det er så utrolig godt å se.
gleder meg ikke til å reise i morgen, men må rasjonere på feriedagene og de dagene jeg kan avspasere etter å¨ha jobbet overtid.
vil ha mulighet til å være her litt ofte og bruke det til max kvalitetstid.
klemme,kose,
prate,
gråte,
le,
gå trilleturer,
skifte på vilde
og gi deg av beinmargen vår.
avslutter med store ord:
jeg elsker deg
"puss og kram"
mathilde
mandag 15. oktober 2007
=) LIVET (=
Kanskje meningen er at vi skal treffe noen mennesker som er feil for oss før vi treffer den ”rette”, så vi er bevisst på hvor takknemlig vi skal være for den gaven vi får, når vi til slutt treffer den rette.
Når gledens dør stenges, åpnes en annen. Men ofte ser vi bare den stengte døren, så vi legger ikke merke til den som har åpnet seg for oss.
Den beste typen venner er de man kan sitte en hel kveld med uten å si ett ord, og når man skal gå kjenner man at det har vært den beste samtalen i livet.
Man behøver bare et minutt for å like noen, en time for å bli forelsket, en dag for å begynne å elske noen, men det behøves et helt liv for å glemme.
Kjærlighet begynner med en latter, vokser med et kyss og slutter med en tåre.
Sannheten er at vi ikke vet hva vi har før vi har mistet det, men det er også sant at vi ikke vet hva vi savner før vi har funnet det.
Drøm det dere vil drømme, dra dit dere vil dra, og vær det dere vil være, for det finnes bare ett liv (om gangen), og det finnes bare en mulighet for å gjøre alt det man ønsker å gjøre.
Det finnes øyeblikk i livet når man savner noen så mye at man vil ta den personen ut av ens drømmer og klemme i virkeligheten.
Å gi noen sin kjærlighet betyr ikke at den personen kommer til å elske en tilbake! Forvent deg ikke kjærlighet tilbake, bare ønsk at den du elsker har kjærlighet i hjertet.
Men om den personen ikke har det, så har du det i ditt.
Gå ikke etter utseendet – det kan bedra.
Gå ikke etter rikdom – den kan ta slutt.
Gå etter det som gjør deg glad, for det behøves.
Bare en latter for å gjøre en dårlig dag bedre.
De lykkeligste menneskene er ikke de som har det best, men de som på beste måten anvender det de har.
Ha nok flaks til å være ydmyk, nok utfordringer til å være sterk, nok sorg til å være empatisk og nok håp til å være lykkelig.
Sett deg alltid inn i den andre personens situasjon – om du ikke har det bra, har antageligvis den andre det ikke så bra heller.
Lykken finnes for dem som gråter, for dem som er såret, for dem som leter og for dem som anstrenger seg, for bare de vet å verdsette mennesker som berører dem.
Hver fremtid bygger på det som har vært.
Man kan ikke lykkes i livet om man ikke tilgir sine feil og legger igjen sitt knuste hjerte bak seg. Da du ble født – gråt du, mens alle rundt deg lo.
Lev på den måten at nå du dør, er det du som ler, mens alle rundt deg gråter!
Lev på den måten at nå du dør, er det du som ler, mens alle rundt deg gråter!
torsdag 16. august 2007
Venn
Til min kjære venn
Gå ikke foran meg,
kanskje jeg ikke følger etter.
Gå ikke bak meg,
kanskje jeg ikke vil føre an.
Gå ved siden av meg,
og bare vær min venn..
Gå ikke foran meg,
kanskje jeg ikke følger etter.
Gå ikke bak meg,
kanskje jeg ikke vil føre an.
Gå ved siden av meg,
og bare vær min venn..
Albert Camus
.jpg)
bildet tatt av min kjære sofie
Å være sterk !
Å være sterk er ikke
å løpe raskt
å hoppe lengst eller
å løfte tyngst
Å være stor er ikke
alltid å vinne
alltid å ha rett eller
alltid å være best
Å være sterk er åse lyset når det er mørkt
slåss for noe man tror på
selv om man ikke har flere
krefter igjen
og se sannheten i øynene selv om den er hard
.jpg)
bildet tatt av min kjære søster Sofie
lørdag 21. juli 2007
14.juni 2006
våknet av blodprøver fra cvk i 6 tiden.siiiisyukt tidlig.
sovet elendig i natt. pumpene har klikket å peip hele natten.
(pumpene som holder styr på hvor mye cellegift som går inn)
dette er virkelig noe dritt.
fikk enda mer vanndrivende da jeg fortsatt så ut som en ballong i tryne, men det førte til at jeg sprang på do hele dagen.
da blodprøve svarene kom måtte jeg ha blodtillførsel da jeg bare hadde 7.7 i blodprosent.
de prøvde da å sette inn venflon i venstre arm, men det gikk ikke, så prøvde de på høyre, men de fikk det ikke til der heller.
heldigvis kom prematur avd opp med vilde akk da og hun på den avd var vant med å sett sprøyter på små barn så hun satte venflon på meg å det ble bra-
så fikk jeg 2 poser blod.
godt å bli fyllt opp igjen. hehe
siden jeg går på cellegift måler de alt som går inn og alt som kommer ut. det er et kjempe styr, men sikkert viktig.
de har funnet ut at jeg har noe høye ph verdier i urin så jeg måtte da ta tab for å redusere.
fikk vanndrivene enda en gang. det hoper seg opp i kroppen.
så kom merete, tor arne og julie på besøk. det var utrolig koselig.
thomas dro ned for å hente opp vilde, hun kom opp sammen med en pleier. de må være med for å passe på at hun puster osv.
hun fikk være oppe på rommet mitt fra 20.30 til 22.15. det var så godt å ha henne der.
13.juni 2006
ble tatt blodprøver fra cvk i dag. endelig slipper jeg å ta blodprøver fra armen til en forandring. det er vell det eneste positive som har skjedd på en stund.
fortet meg ned på avd til vilde, fikk gå ned før de skulle starte med cellegift.
satt en time med henne på brystet, å hun sov som en stein.
da jeg kom opp ble cvk renset og det ble skiftet rundt. var mye blod å så ikke så pent ut akkurat.
så var det igang med min første cellegiftkur.
merket ingenting til det egentlig.
men det jeg derimot merket var alt saltvanne jeg også fikk inn, dette for å redde levra mi.
ble fyllt opp med 4 l saltvann å da jeg ikke fikk alt ut igjen ble jeg seende ut som en ballong. hoven i ansiktet og hendene.
så helt sprengt ut, men fikk vandrivende så det ble bedre etter hvert
ord fra mathilde
det er di store ordenen man må bruke mer.
de som sier ting så mye større.
gjør hverdagslige ting så mye mer skinnende.
som å elske,
være ekstatisk lykkelig,
være rasende og
å ha det herlig.
la deg se det store i det lille, åse=)
å leve i nuet og glede deg over hver bittelille ting.
føle de store følelsene over de små tingene som vildes perfekte små negler, elias enorme ømhet som vises når han med falkeblikk følger all håndtering av prinsesse- lillesøstra.
jeg liker de store ordene
jeg elsker deg
mathilde 12.8.06
flytting til kreft avd 12.juni 2006
-blodprøver ble tatt som vanlig.
våknet veldig tidlig, tenkte jeg måtte få dagen med meg å være sammen med vilde før de hentet meg opp på hematologisk avd.
pakket sakerne så alt skulle være klart.
gikk bortover til vilde, hun lå uten c-pap og lue og øynene var store og mørke.
ble bare stående å beundre henne. det var så godt å se henne sånn. at hun kommer seg så utrolig bra.
fikk henne ut på brystet, lå den i ca 3 t. var så godt å ha henne ute uten slanger på.
gikk tilbake på barsel avd og fikk meg litt middag.
hadde temmelig mange sommer fugler i magen.
venten og ventet
så...................... ble jeg hentet opp.
ble uvell og redd, men fikk snakke med legen som skulle ha meg de første dagene å han var veldig grei.
fikk eget rom og en del info om hva som skulle skje fremover.
den beskjeden jeg fikk da var at jeg skulle få cellegift 24 t i 7 dager så en gang pr dag i 3 uker.
husker jeg tenkte at dette blir vell et helvete.=( (å det ble det)
ble hentet for å få satt inn CVK (som visst på bilde)
det ble ikke noe særlig god opplevelse.
thomas fikk være med inn å holde meg i hånden.
rommet var lite, lyst, med sterke lys.
sengen ble tippet bakover liskom, sånn at jeg lå med hode ned.
fikk venflon i hånden og masse bedøvelse. resten av prosessen kan dere bare forestille dere.
måtte ha denne for å få tillført cellegift, de ville sette igang så fort som mulig.
etter det var satt inn var jeg veldig øm i armen, fikk problemer med å bevege meg å ble da veldig deprimert.
dagen fortsatte med skriking. var bare så utrolig lei allerede, å behandlingen hadde ikke engang starte.
thomas fikk ligge på rommet den natten. heldigvis.
11.juni 2006
i dag er det julies konfirmasjon.
dagen startet uten blodprøver utrolig nok, men vanedyr som vi er venter å venter man.
har sovet veldig dårlig. hatt etter rier hele natten, de sa at de kom til å vare i ca 3 dager så håper å se en ende på det nå.
gikk i dusjen for å slappe litt av, kan sitte der i timesvis, det er så deilig.
tok så en smertestillende for å få sove litt, fungerte veldig bra med brexidol=)
vandret så en tur til vilde, fikk skifte på henne i dag også, hun åpnet øynene å så på meg, det var spesielt. utrolig nydelig.
mathilde kom på sykehuset, vi vandret litt rundt, gikk i cafeen å drakk oss en caffe latte så gikk vi ned på avd til vilde, hun fikk da mat gjennom sonden.
når jeg var tilbake på rommet fikk jeg beksjed at de skulle ha blodprøve alikevell, man slipper faen ikke unna.
jeg er mye deprimert, blir dratt mellom gleden av å få en datter og sorgen ved å være kreft syk.
det tærer veldig på kreftene å tårene kommer hele tiden.
satte meg i dusjen, bare gråt og gråt. thomas var hos vilde.
ble sittende å tenke, følte at livet var skikkelig urettferdig.
livet er tungt.
thomas kom heldigvis tilbake, han ga meg trøst. han er så god og ha.
ringte til mamma og da ble alt mye bedre.
10.juni 2006
-blodprøve
-smertestillende pga av etter riene
-gikk i dusjen for å dempe smertene
-spiste frokost
-mathilde, gisle, thuy, jan erik og håkon kom på besøk.
da ble det fullt liv. godt å ha mange rundt seg.
her på bilde er onkel gisle, thuy, jan erik, meg og håkon.
vi koste oss masse. pratet og lo, onkel gisle gjorde trix i rullestolen. prøvde hvertfall.
vi var også en tur på avd og så på vilde, måtte jo vise henne frem. hun er bare helt nydelig.
etter alle var dratt fikk jeg det litt tungt, dagen nermer seg da jeg må forlate vilde å starte på kreft behandlingen. det er tungt å tenke på det.
gråter for alt å ingenting.
jeg å mathilde ruslet litt rundt på sykehuset og i mellom tiden var thomas på avd å holdt vilde. ble så skuffet når jeg fikk vite at han hadde vært der uten meg, ville jo se dem sammen, men men.
i dag kom una til verden, anja fikk ei jente.
9.juni 2006
dagens blodprøve ble tatt i 8 tiden.
var svimmel når jeg våknet.
gikk på kjøkkernet for å ta meg et glass juice å få meg noe å spise, men matlysten var ikke tilstede akkurat da.
satte meg i dusjen (en ny trend jeg startet da jeg ble innlagt, alle dusjene på sykehuset har stol, veldig behagelig faktisk)
plages veldig meg sterke etterier så sover veldig dårlig på natten og fungerer ikke helt på dagen.
har fått smertestillende, men de virker ikke så godt.
gikk en tur på avd der vilde lå, hun skulle stelles så da fikk jeg være med.
måtte stelle henne inne i kuvøsen, var ikke bare bare å håndtere den lille kroppen.
når hun var skiftet på fikk jeg ta henne ut.
hun lå på brystet mitt. var helt fantastisk.
etter en stund ble etterriene så vonde at jeg bare måtte trekke meg tilbake til rommet og legge meg ned litt.
da jeg åpnet døren så jeg gaver og hjerteballonger.
var så koselig.
gaver til meg og gaver til vilde.
jeg fikk meg 4 topper å vilde fikk 2 nydelige bamser.
denne dagen kom også mathilde tilbake, det var så godt å ha henne der.
vi gikk på avd og dullet litt med vilde og tok masse bilder.
vi bestillte også pizza fra peppes og koste oss masse.
på kvelden hadde jeg kraftige smerter så fikk paracet og paralgin forte for å få meg en god natt søvn.
meg med noen av gavene. klærne jeg har på er nye, bamsene i fanget og boka
FLERE BILDER
her er vi i bodø på isolatet
jeg i senga å thomas i andre enden.
i tromsø på føden 
man blir veldig trett av å være på sykehus.
fikk også besøk av onkelen min gisle.
han var god å ha. en fantastisk person.
8 JUNI VILDE BLE FØDT
VI HAR FÅTT VERDENS BESTE GAVEdenne dagen våknet jeg kl 05, hadde rier å måtte opp å bevege meg.
det ble tatt blodprøver å satt inn ny venflon i venstre hånd.
ringte til mamma for å gi beskjed at det var ting på gang, skulle ha henne med på fødselen.
hadde ganske sterke rier frem til kl 13, gikk mye på gangen på fødeavd med prekestol og thomas fulgte etter.
sengen på soverommet ble tatt ut så det kunn sto en seng igjen.
etter kl 13 avtok riene en god del.
da ble det satt inn ny venflon i høyre hånd også.
der fikk jeg drypp som skulle sette igang fødselen.
der fikk jeg drypp som skulle sette igang fødselen.
i den andre fikk jeg 2 poser blodplater for å forhindre at det skulle oppstå blødning.
her ligger jeg med venflon i begge hender og drypp og blodplater. thomas sitter i god stolen og margit ved sengen.
dryppet ble satt på 13.30 å riene økte da kraftig.
ble ganske ondt etter hvert så jeg ba om lystgass.
riene forsatte å øke og ble temmelig uuuutholdelige.
ca 14.40 fikk jeg pressrier, jeg husker da at jeg hev fra meg lystgass masken å ropte at jeg måtte presse (de hadde sagt det var veldig viktig at jeg ga beskjed med en gang jeg flølte det)
rundt 14.45 var vilde ute.
det var helt stille på rommet, selv om det var stappfullt av folk.
jeg måtte spørre om hun levde siden ingen sa noe å det ikke var lyd i ungen.
hun levde kunne de fortelle meg, men fikk ikke se henne da hun ble tatt rett inn i kuvøsen og over på nyfødt intensiv.
vilde født i uke 29+5
1740 g tung
41 cm lang
29 cm hodeomkrets
på nyfødt avd ble det tatt blodprøver, ultralyd og røntgen av henne for å se at alt sto bra til å det gjorde det.
hun fikk sonde i nesen, c-pap fo å hjelpe å puste og masse ledninger på kroppen som målte hjerte og puls osv.
etter atdryppet jeg hadde i hånden var ferdig, ble jeg trillet inn på avd der hun lå.
der lå hun, verdens sjønneste lille jente, brun og fin i huden å svart hår som stakk frem fra luen.
fantastisk syn som røren en til tårer.
var sliten etter dagen så jeg å thomas trakk oss tilbake, fikk oss noe å spise og nytt rom på barsel avd. tok oss en blund før vi gikk bortover på kuvøse avd igjen.
fredag 20. juli 2007
hva er blodkreft?
Blodkreft / Leukemi
Blodkreft er en sykdom med utspring i benmargen. Blodkreft arter seg som ukontrollert vekst av umodne forstadier til hvite blodlegemer. De umodne forstadiene – leukemicellene – fortrenger produksjonen av normale blodlegemer i benmargen.
21.05.2007
Benmargen er kroppens bloddannende organ. Den befinner seg i hulrommene i kroppens store knokler som lårben, overarmsben, bekken, ryggrad og brystben.
Benmargens viktigste funksjon er produksjon av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Blodlegemene har ulik funksjon. Dette kan kort forklares slik;
Røde blodlegemer transporterer oksygen, jern og annen næring til kroppens ulike organ. Den mest kjente måleenhet som har med røde blodlegemer å gjøre er ”blodprosenten”.
Hvite blodlegemer er vårt immunforsvar. Det finnes ulike undergrupper av hvite blodlegemer. Noen aktiveres ved infeksjoner forårsaket av bakterier og virus og andre aktiveres i forbindelse med allergiske reaksjoner.
Blodplatene har blodlevring som oppgave. Kutter eller slår man seg, er det aktivitet i blodplatene som gjør at det etter hvert slutter å blø.
Blodkreft rammer i overkant av 300 voksne mennesker i året.
Fordelingen er som følger:
- Kronisk myelogen leukemi – ca 50
- Kronisk lymfatisk leukemi – ca 110
- Akutt myelogen leukemi - ca 120
- Akutt lymfatisk leukemi – ca 30
Symptomer på blodkreftSymptomene avspeiler at benmargen gradvis slutter å fungere normalt.
For eksempel kan man bli slapp på grunn av lav blodprosent.
Man blir mer utsatt for infeksjoner som ikke lar seg behandle med antibiotika, eller som raskt kommer tilbake etter avsluttet antibiotika
– behandling.
Man får lett blåmerker, og slutter påfallende sent å blø hvis man skader seg.
Ellers forekommer i ulik grad symptomer som:
- økt søvnbehov
- nedsatt yteevne
- feber
- svimmelhet
- tungpust
- hjertebank
- smerter i ledd og ben
- hevelse i lymfeknuter, milt og lever
- vekttap
- nattesvette
Symptomenes styrke og utviklingshastighet avhenger av hvor fort sykdommen utvikler seg. Det betyr at symptomene er tydeligere, de utvikler seg betydelig raskere
- det er lettere å forstå at noe alvorlig er galt ved akutt enn ved kronisk leukemi.
ForekomstI 2005 var det 446 personer som fikk leukemi i Norge. Av disse var det 265 menn og 181 kvinner.(Kreftregisteret)
Behandling
Behandlingsregimene er svært forskjellige ved de fire leukemiformene.Dette kan kort beskrives slik:
Akutte leukemier kan utvikle seg over tid, men har i de fleste tilfeller en betydelig progresjon over få dager, som gjør at folk søker lege fordi de føler seg veldig syke. Generell undersøkelse, blodprøver og prøve av benmargen er de viktigste undersøkelser som benyttes for å stille rett diagnose. Behandlingen består av omfattende cellegift kurer i kombinasjon med annen medisinsk behandling.
Første del av behandlingen er omfattende og krever sykehusinnleggelse, for de fleste i noen uker.
Vedlikeholdsbehandling kan strekke seg over måneder og år, og håndteres delvis ved sykehusinnleggelse – delvis hjemme med hyppige sykehuskontroller.
Kroniske leukemier utvikler seg over tid. Symptomene kan arte seg som nevnt over, men de kommer gradvis, og man forstår ikke nødvendigvis at noe alvorlig er galt. I noen tilfeller oppdages kronisk leukemi tilfeldig, i forbindelse med undersøkelser av andre årsaker, som for eksempel årlig kontroll hos bedriftslege. Også ved kronisk leukemi er det blodprøver som vekker mistanker, og den videre utredningen vil blant annet bestå av ytterligere blodprøver og benmargsprøve. Store deler av behandlingen er med cellegift. Annen medisin kan tas i tablettform og foregå hjemme, med hyppige kontroller ved sykehus. Det er verd å merke seg at ved enkelte former for kronisk leukemi, er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir merkbare symptomer.
Benmargstransplantasjon er en intensiv behandlingsform som krever sykehusinnleggelse. Den kan være aktuell ved flere leukemiformer. Dette vurderes ut i fra bestemte kriterier som risikofaktorer knyttet til den enkeltes sykdom, respons på cellegiftbehandling og øvrig sykdomsutvikling. Videre vil individuelle faktorer ligge til grunn for vurdering av denne type behandling.
Se også behandling.
Kilder: Kreftsykdommer - Rolf Kåresen og Erik Wist (red) og Kreftregisteret
Blodkreft er en sykdom med utspring i benmargen. Blodkreft arter seg som ukontrollert vekst av umodne forstadier til hvite blodlegemer. De umodne forstadiene – leukemicellene – fortrenger produksjonen av normale blodlegemer i benmargen.
21.05.2007
Benmargen er kroppens bloddannende organ. Den befinner seg i hulrommene i kroppens store knokler som lårben, overarmsben, bekken, ryggrad og brystben.
Benmargens viktigste funksjon er produksjon av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Blodlegemene har ulik funksjon. Dette kan kort forklares slik;
Røde blodlegemer transporterer oksygen, jern og annen næring til kroppens ulike organ. Den mest kjente måleenhet som har med røde blodlegemer å gjøre er ”blodprosenten”.
Hvite blodlegemer er vårt immunforsvar. Det finnes ulike undergrupper av hvite blodlegemer. Noen aktiveres ved infeksjoner forårsaket av bakterier og virus og andre aktiveres i forbindelse med allergiske reaksjoner.
Blodplatene har blodlevring som oppgave. Kutter eller slår man seg, er det aktivitet i blodplatene som gjør at det etter hvert slutter å blø.
Blodkreft rammer i overkant av 300 voksne mennesker i året.
Fordelingen er som følger:
- Kronisk myelogen leukemi – ca 50
- Kronisk lymfatisk leukemi – ca 110
- Akutt myelogen leukemi - ca 120
- Akutt lymfatisk leukemi – ca 30
Symptomer på blodkreftSymptomene avspeiler at benmargen gradvis slutter å fungere normalt.
For eksempel kan man bli slapp på grunn av lav blodprosent.
Man blir mer utsatt for infeksjoner som ikke lar seg behandle med antibiotika, eller som raskt kommer tilbake etter avsluttet antibiotika
– behandling.
Man får lett blåmerker, og slutter påfallende sent å blø hvis man skader seg.
Ellers forekommer i ulik grad symptomer som:
- økt søvnbehov
- nedsatt yteevne
- feber
- svimmelhet
- tungpust
- hjertebank
- smerter i ledd og ben
- hevelse i lymfeknuter, milt og lever
- vekttap
- nattesvette
Symptomenes styrke og utviklingshastighet avhenger av hvor fort sykdommen utvikler seg. Det betyr at symptomene er tydeligere, de utvikler seg betydelig raskere
- det er lettere å forstå at noe alvorlig er galt ved akutt enn ved kronisk leukemi.
ForekomstI 2005 var det 446 personer som fikk leukemi i Norge. Av disse var det 265 menn og 181 kvinner.(Kreftregisteret)
Behandling
Behandlingsregimene er svært forskjellige ved de fire leukemiformene.Dette kan kort beskrives slik:
Akutte leukemier kan utvikle seg over tid, men har i de fleste tilfeller en betydelig progresjon over få dager, som gjør at folk søker lege fordi de føler seg veldig syke. Generell undersøkelse, blodprøver og prøve av benmargen er de viktigste undersøkelser som benyttes for å stille rett diagnose. Behandlingen består av omfattende cellegift kurer i kombinasjon med annen medisinsk behandling.
Første del av behandlingen er omfattende og krever sykehusinnleggelse, for de fleste i noen uker.
Vedlikeholdsbehandling kan strekke seg over måneder og år, og håndteres delvis ved sykehusinnleggelse – delvis hjemme med hyppige sykehuskontroller.
Kroniske leukemier utvikler seg over tid. Symptomene kan arte seg som nevnt over, men de kommer gradvis, og man forstår ikke nødvendigvis at noe alvorlig er galt. I noen tilfeller oppdages kronisk leukemi tilfeldig, i forbindelse med undersøkelser av andre årsaker, som for eksempel årlig kontroll hos bedriftslege. Også ved kronisk leukemi er det blodprøver som vekker mistanker, og den videre utredningen vil blant annet bestå av ytterligere blodprøver og benmargsprøve. Store deler av behandlingen er med cellegift. Annen medisin kan tas i tablettform og foregå hjemme, med hyppige kontroller ved sykehus. Det er verd å merke seg at ved enkelte former for kronisk leukemi, er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir merkbare symptomer.
Benmargstransplantasjon er en intensiv behandlingsform som krever sykehusinnleggelse. Den kan være aktuell ved flere leukemiformer. Dette vurderes ut i fra bestemte kriterier som risikofaktorer knyttet til den enkeltes sykdom, respons på cellegiftbehandling og øvrig sykdomsutvikling. Videre vil individuelle faktorer ligge til grunn for vurdering av denne type behandling.
Se også behandling.
Kilder: Kreftsykdommer - Rolf Kåresen og Erik Wist (red) og Kreftregisteret
forlovelse på sykehuset 7.06 2006
FORlovelsen
dagen i dag ble startet med undersøkelse kl 06.30, men det var ikke skjedd noe. begynner å bli veldig lei.
fikk ny modningstab. det er ubehagelig å få dem insatt.
det ble så tatt blodprøver, til en forandring ble ikke de tatt først denne dagen=)
vandret litt på sykehuset siden thomas enda sov. utrolig kjedelig å være alene.mamma og gjengen kom endelig, sendte mld å maste litt.
gikk opp å satte oss i inngangen sammen med di andre.
var å gikk litt rundt da jeg plutselig fikk en kjempe kraftig rie
måtte sette meg ned å få thomas til å hente rullestol.
måtte sette meg ned å få thomas til å hente rullestol.
rien varte i 10-15 min å var ikke noe særlig behagelig nei.
fikk etter dette ny modningstab for å få litt fortgang i sakerne.
mamma var sammen med meg på rommet siden thomas var ute sammen med pappa på peppes å fikk seg ei etterlenget øl.
da thomas kom tilbake hadde han et lurt smil, mamma tuslet ut av rommet å thomas satte seg på sengekanten og ga meg en nydelig gullring.
snakk om å bli lykkelig i en slik stund.
snakk om å bli lykkelig i en slik stund.med kreft, fødsel underveis og så en forlovelsen.
siden det skulle være konsert i hovedinngangen gikk vi opp for å få med oss den, men da ringte de fra avd og ba oss komme ned igjen.
etter konserten gikk vi ned og på rommet hadde de ordnet med blomster, champagne og jordbær. det var bare helt fantastisk
dette gjorde dagen ekstra spesiell.
etter konserten gikk vi ned og på rommet hadde de ordnet med blomster, champagne og jordbær. det var bare helt fantastisk
dette gjorde dagen ekstra spesiell.
6.juni 2006
dagens løp
margit, per henrik, sofie, hilde, pappa, signe, ingri, mamma.
her sitter gjengen å venter. sofie, mamma, margit og ingri.
det ble tegnet 3 bilder, som jeg hadde hengenede på isolatet mitt. det pyntet opp.
-blodprøver
ble undersøkt av lege for å sjekke om det var mere åpning.
fikk ny modningstab.
det var ingen forandring, hadde ikke skjedd noe hele den natten.
jordmoren lyttet på ungen for å sjekke om alt sto bra til med den lille.
det ble sjekket hvordan ungen lå i tillfelle fødsel å resultatet var bra, lille bebien lå med hode ned.
fikk litt omvisning på barsel avd siden vi skulle ligge der etter fødselen.
det var helt greit der, eget kjøkkern slik at man kunne forsyne seg selv. noe som er bra.
måtte så bytte venflon igjen siden den gjorde så vondt.
fikk litt blødninger, ble litt engstelig, men det kom av at jeg har så lite blodplater.
manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser.
fikk slappe litt av, men så ringte tlf. det var jobben som ville ha meg på vakt.
måtte fortelle dem at jeg var innlagt for blodkreft. de ble ganske stille i andre enden.
ble så undersøkt igjen, ingen forandring.
pappa, hilde, per henrik og signe har ankommet sykehuset.
margit, per henrik, sofie, hilde, pappa, signe, ingri, mamma.var oppe i hoved inngangen siden alle satt der, men måtte ned igjen for å få ny modningstab.da satt gjengen å ventet på gangen.
her sitter gjengen å venter. sofie, mamma, margit og ingri.for å få tiden til å gå satt hele gjengen å tegnet mens de ventet på info fra meg om hva som skulle skje.
det ble tegnet 3 bilder, som jeg hadde hengenede på isolatet mitt. det pyntet opp.når pappa å de kom fikk vi gått oss en tur ut, bare rett ved sykehuset. det var utrolig herlig å været var bra.
satt ute på en benk ved akuttmotaket, signe å per henrik herjet å gresset. pappa var ikke hakket bedre.
per henrik skulle prøve å bestige stanga med signe som pall
5.juni 2006
dagen går.
begynner å bli veldig lei av all stikkingen.
som skrevet startet også denne dagen med blodprøver, det blir tatt et par glass hver morgen som blir sendt til laben.
ikke lenge etter kommer legen inn for å gi meg en modningstab, får en om morgenen og en om kvelden.
går mye på gangen for å sette i gang noe, men skjer lite.
fått åpning på 1 cm å hatt noen sammentrekninger.
merete og tor arne reiste hjem igjen.
høydepunktet denne dagen var besøk av mine kjære:
mamma
mathilde
ingri
sofie
margit
kom oppover.
gjenge i hoved inngangen på sykehuset. thomas,ingri,margit,mathilde,meg åsepappa og hilde med ungene er også på tur. nå blir det fullt hus.
4.juni 2006
denne dagen var D-day.
modning av livmoren skulle starte.
dagen startet som vanlig med blodprøver, gud man blir lei denne stikkingen.
jeg bare la armen utfor teppe og lot dem stikke slik at jeg kunne legge meg å sove igjen.
senere på dagen ble det foretatt en gynekologisk undersøkelse og ble satt på modningstabletter.
disse tab blir plassert ved livmortappen og skal modne den slik at fødselen blir satt i gang.
fikk så blodoverføring.
det ble byttet venflon og fikk denne gangen i venstre hånd.
venflonene må byttes hver tredje dag.
venflon, fargen på dem bestemmer str.
3.juni 2006
dagen startet med blodprøve.
de ble tatt tidlig for å få analysen klar så fort som mulig.
jeg fikk ny steroid sprøyte, skalv like mye denne gangen, men som sist gikk det helt fint.
da var jeg ferdig med de, siden jeg bare skulle ha 2.
godt å legge noe bak seg siden jeg nå hadde en veldig lang vei å gå før jeg kom til å krysse mål streken.
det positive med denne dagen var besøk.
tor arne og merete kom (thomas sine foreldre)
jeg fikk beskjed at jeg kunne få forlate sykehuset, jett om jeg ble glad da=)
vi dro på shopping, kjøpte sykehus sko (slipperser) og litt sløve klær. det var utrolig godt.
meg åse, merete, tor arne, thomas på shopping i tromsø.
etter en del gåing på kjøpe senteret dro vi på campingen der de hadde leid seg inn, vi bestillte pizza og koste oss ute.
siden jeg bare hadde denne dagen til rådighet måtte vi utnytte den max så vi fant ut vi skulle ta fjellheisen, en taubane som tar deg over 400 m over havet. det var bare helt utrolig flott.
thomas på toppen av storsteinen 421 m.o.h
dagen hadde vært herlig, men etter endt hygge bar det tilbake på sykehuset.
måtte ha blodoverføring siden blodprosenten sank veldig fort.
tromsø 2 juni
02.06.06
så kom dagen da jeg måtte dra til tromsø.
siden jeg hadde sovet på sykehuset den natten, var det bare å pakke sakerne å vente på ambulansen.
ikke vet jeg hvorfor, men det var stor frakt med båre å ambulanse og greier. syns det var litt rart, da jeg ikke følte meg syk i det hele tatt.
ambulansepersonelle kom på rommet med båre så det var bare å klatre opp å legge seg å slappe av.
var egentlig helt greit siden det er så lange ganger å mye gåing på sykehuset.
ble trillet ut i ambulansen å så kjørt ut til ambulanse flyet.
thomas var med hele veien.
vell inne i ambulanse flyet ble jeg så og si stroppet fast på båren, fikk ikke engang se ut.
sovnet etter en stund av.
tror jeg sov mye disse dagene bare for å slippe å være våken å tenke på alt.
på flyplassen i tromsø ble jeg hentet med ambulanse for så å bli kjørt til akutt motaket.
der ble jeg møtt av min onkel og søskenbarn. med en gang jeg så dem kom tårene.
det ble ikke sagt så mye, vi bare klemte hverandre.
snakket litt med dem før vi kom inn på innsjekkings rommet.
siden vi nå hadde lært oss å kjenne helsevesenet, beregnet vi mye venting.
jeg fikk meg seng å thomas slo seg ned sammen med meg.
flere undersøkelser ble gjort, blodprøver ble tatt og venflon ble satt inn.
målte temp, tok blodtrykk og lyttet på hjerte.
tar jeg ikke helt feil lå vi på det lille rommet i 4 timer før vi ble flyttet til fødeavd.
grunnen til at vi skulle ligge der var pga ungen jeg hadde i magen, den måtte ut før jeg kunne starte behandling.
dette måtte skje uten keisersnitt å hvordan det kom til å gå¨var veldig usikkert.
etter en stund på føden fikk vi endelig et fast rom, thomas fikk seng inn på rommet slik at vi kunne være sammen. det ble mange timer med tårer og samtaler.
første sprøyten fikk jeg denne dagen å den ble satt i låret. tror jeg skalv som et "aspeløv" var helt grusomt, men sprøyten i seg selv var ikke så vondt. tror jeg var mest redd.
etter dette fikk jeg blodoverføring siden blodprosenten min var så lav.
så kom dagen da jeg måtte dra til tromsø.
siden jeg hadde sovet på sykehuset den natten, var det bare å pakke sakerne å vente på ambulansen.
ikke vet jeg hvorfor, men det var stor frakt med båre å ambulanse og greier. syns det var litt rart, da jeg ikke følte meg syk i det hele tatt.
ambulansepersonelle kom på rommet med båre så det var bare å klatre opp å legge seg å slappe av.
var egentlig helt greit siden det er så lange ganger å mye gåing på sykehuset.
ble trillet ut i ambulansen å så kjørt ut til ambulanse flyet.
thomas var med hele veien.
vell inne i ambulanse flyet ble jeg så og si stroppet fast på båren, fikk ikke engang se ut.
sovnet etter en stund av.
tror jeg sov mye disse dagene bare for å slippe å være våken å tenke på alt.
på flyplassen i tromsø ble jeg hentet med ambulanse for så å bli kjørt til akutt motaket.
der ble jeg møtt av min onkel og søskenbarn. med en gang jeg så dem kom tårene.
det ble ikke sagt så mye, vi bare klemte hverandre.
snakket litt med dem før vi kom inn på innsjekkings rommet.
siden vi nå hadde lært oss å kjenne helsevesenet, beregnet vi mye venting.
jeg fikk meg seng å thomas slo seg ned sammen med meg.
flere undersøkelser ble gjort, blodprøver ble tatt og venflon ble satt inn.
målte temp, tok blodtrykk og lyttet på hjerte.
tar jeg ikke helt feil lå vi på det lille rommet i 4 timer før vi ble flyttet til fødeavd.
grunnen til at vi skulle ligge der var pga ungen jeg hadde i magen, den måtte ut før jeg kunne starte behandling.
dette måtte skje uten keisersnitt å hvordan det kom til å gå¨var veldig usikkert.
etter en stund på føden fikk vi endelig et fast rom, thomas fikk seng inn på rommet slik at vi kunne være sammen. det ble mange timer med tårer og samtaler.
thomas på rommet"vårt" på føden.
første sprøyten fikk jeg denne dagen å den ble satt i låret. tror jeg skalv som et "aspeløv" var helt grusomt, men sprøyten i seg selv var ikke så vondt. tror jeg var mest redd.
etter dette fikk jeg blodoverføring siden blodprosenten min var så lav.
1.juni 2006
1/6
DAG 3
Våknet til muligens verdens verste dag, endelig svar på prøvene og en ny beinmargsprøve.
Thomas kjørte oss på sykehuset, gikk inn på det rommet jeg hadde fått, men til vår store overraskelse lå det noen i sengen der.
Vi tok plass i dagligstua og jeg sovnet i armkroken til Thomas.
Etter mye venting kom mamma, hadde med frukt, kaffe og kjeks. Ble sittende og prate litt før jeg fikk beskjed om at jeg skulle få rommet tilbake. Den stakkars personen. som hadde ligget på rom 301 ble trillet på gangen og fikk et skjermbrett for å minske innsyn. Uff tenkte jeg, men legen sa jeg var høyere prioritert? jaha. akk da skjønte jeg det ikke, men fikk beskjed senere at dette kom av at jeg hadde dårligere immunforsvar pga av min sykdom, og burde ikke være blant andre syke.
Vi satt lenge på rommet, snakket om alt og ingenting, Sofie og mamma fikk hver sin stol (som etter hvert gjorde tresmaken i baken u-utholdbar) det er jeg sikker på.
Sofie sminket meg og gjorde meg veldig fin, viste innerst inne at den ikke kom til å holde seg på siden legen skulle komme inn med det endelige svaret, men var godt å føle seg litt ”fresh” etter tunge lange dager på sykehuset.
Legen kom inn før 16.00, Sofie forlot rommet (noe jeg også kunne tenkt meg gjort) hun hilste og fortalte det de hadde funnet ut på prøvene de hadde sendt til Tromsø. Hun så på meg, virket oppgitt og faktisk litt trist.
Du har fått det de kaller AKUTT LEUKEMI.
(resten som ble fortalt gikk bare inn og ut, fikk ikke med meg noe)
Hadde jeg ikke hatt de jeg hadde rundt meg så hadde veien gått ut vinduet, tårene kom og mamma sporte legen om mange spørsmål, ble liksom bare sittende og se ned på dynen i sengen som bare ble våtere og våtere av tårer. Vi gråt alle sammen. Thomas klemte meg hardt, mamma holdt meg i hånden og sa at dette skulle vi klare, ingen tvil om det. Godt å høre.
Sofie som hadde forlatt rommet kom tilbake, tittet bort på oss og gikk bort og stilte seg med ansiktet mot vinduet. Hun gråt nok.
Da går det virkelig opp for deg hvor mange dette faktisk har med å gjøre.
Legen innformerte om at de ville sende meg til Tromsø så fort som mulig, helst samme dag. Ble senere avtalt at de skulle bestille ambulanse fly til morgenen etter slik at jeg fikk en dag med Elias. Uff alt var helt uvirkelig.
Geir og Elias kom på sykehuset, Geir så på meg, så øynene hans ble røde. Dette kan visst knekke hvem som helst, tenkte jeg. Når man ser dem rundt seg som lider får man en ekstra beinmarg å kjempe med (ironisk nok med min sykdom da det er akkurat det jeg trenger). Fikk varme hilsener fra familien hans og betryggende ord.
Han snakket rolig om vanlige ting uten å fokusere på det som hang som en tung sky i rommet. Gjorde godt å kunne tenke på noe annet. Geir forsvant fort ned og kjøpte jordbær og lesestoff, en ansatt på sykehuset kom inn med vaffler, kaffe og brus. Vi fikk en anledning til å slappe av og bare kose oss.
Elias var som en turbo, alle måtte le. Etter hvert havnet buksa på gulvet og bokseren på hode. Kan man unngå å le når en gutt på 4 år er så uanfektet av det som skjer rundt og bare fokuserer på det å ha det morsomt i livet. Dette gjorde godt tenkte jeg og klemte et godt tak rundt den lille kroppen.
Men som alle dager går tiden fra oss, mamma måtte ta med Elias til Geir for han skulle legge seg. Da blir alt så mørkt, alle tankene strømmer tilbake.
Thomas dro for å pakke saker til avreisen dagen etter og vi fikk inn en ekstra seng på rommet slik at jeg ikke skulle være alene. Heldigvis.
Man blir en smule ”lemster” i kroppen av å ligge i sykesenger, noe jeg ikke anbefaler for noen å prøve i mer en, en dag.
mamma på trestolen, jeg i senga.
DAG 3
Våknet til muligens verdens verste dag, endelig svar på prøvene og en ny beinmargsprøve.
Thomas kjørte oss på sykehuset, gikk inn på det rommet jeg hadde fått, men til vår store overraskelse lå det noen i sengen der.
Vi tok plass i dagligstua og jeg sovnet i armkroken til Thomas.
Etter mye venting kom mamma, hadde med frukt, kaffe og kjeks. Ble sittende og prate litt før jeg fikk beskjed om at jeg skulle få rommet tilbake. Den stakkars personen. som hadde ligget på rom 301 ble trillet på gangen og fikk et skjermbrett for å minske innsyn. Uff tenkte jeg, men legen sa jeg var høyere prioritert? jaha. akk da skjønte jeg det ikke, men fikk beskjed senere at dette kom av at jeg hadde dårligere immunforsvar pga av min sykdom, og burde ikke være blant andre syke.
Vi satt lenge på rommet, snakket om alt og ingenting, Sofie og mamma fikk hver sin stol (som etter hvert gjorde tresmaken i baken u-utholdbar) det er jeg sikker på.
Sofie sminket meg og gjorde meg veldig fin, viste innerst inne at den ikke kom til å holde seg på siden legen skulle komme inn med det endelige svaret, men var godt å føle seg litt ”fresh” etter tunge lange dager på sykehuset.
Legen kom inn før 16.00, Sofie forlot rommet (noe jeg også kunne tenkt meg gjort) hun hilste og fortalte det de hadde funnet ut på prøvene de hadde sendt til Tromsø. Hun så på meg, virket oppgitt og faktisk litt trist.
Du har fått det de kaller AKUTT LEUKEMI.
(resten som ble fortalt gikk bare inn og ut, fikk ikke med meg noe)
Hadde jeg ikke hatt de jeg hadde rundt meg så hadde veien gått ut vinduet, tårene kom og mamma sporte legen om mange spørsmål, ble liksom bare sittende og se ned på dynen i sengen som bare ble våtere og våtere av tårer. Vi gråt alle sammen. Thomas klemte meg hardt, mamma holdt meg i hånden og sa at dette skulle vi klare, ingen tvil om det. Godt å høre.
Sofie som hadde forlatt rommet kom tilbake, tittet bort på oss og gikk bort og stilte seg med ansiktet mot vinduet. Hun gråt nok.
Da går det virkelig opp for deg hvor mange dette faktisk har med å gjøre.
Legen innformerte om at de ville sende meg til Tromsø så fort som mulig, helst samme dag. Ble senere avtalt at de skulle bestille ambulanse fly til morgenen etter slik at jeg fikk en dag med Elias. Uff alt var helt uvirkelig.
Geir og Elias kom på sykehuset, Geir så på meg, så øynene hans ble røde. Dette kan visst knekke hvem som helst, tenkte jeg. Når man ser dem rundt seg som lider får man en ekstra beinmarg å kjempe med (ironisk nok med min sykdom da det er akkurat det jeg trenger). Fikk varme hilsener fra familien hans og betryggende ord.
Han snakket rolig om vanlige ting uten å fokusere på det som hang som en tung sky i rommet. Gjorde godt å kunne tenke på noe annet. Geir forsvant fort ned og kjøpte jordbær og lesestoff, en ansatt på sykehuset kom inn med vaffler, kaffe og brus. Vi fikk en anledning til å slappe av og bare kose oss.
Elias var som en turbo, alle måtte le. Etter hvert havnet buksa på gulvet og bokseren på hode. Kan man unngå å le når en gutt på 4 år er så uanfektet av det som skjer rundt og bare fokuserer på det å ha det morsomt i livet. Dette gjorde godt tenkte jeg og klemte et godt tak rundt den lille kroppen.
Men som alle dager går tiden fra oss, mamma måtte ta med Elias til Geir for han skulle legge seg. Da blir alt så mørkt, alle tankene strømmer tilbake.
Thomas dro for å pakke saker til avreisen dagen etter og vi fikk inn en ekstra seng på rommet slik at jeg ikke skulle være alene. Heldigvis.
Man blir en smule ”lemster” i kroppen av å ligge i sykesenger, noe jeg ikke anbefaler for noen å prøve i mer en, en dag.
mamma på trestolen, jeg i senga.
den dagen livet raste sammen
31.5.06
Etter mye venting og lite info kom legen innom på visitt runde, han sa at jeg muligens kunne ha en blodsykdom (dette sa meg veldig lite så tenkte ikke videre over det, kanskje jeg måtte gå på tabletter) El noe sånt. var alt jeg fikk for meg) fikk beskjed om at jeg måtte ned å ta en beinmargsprøve. Fikk en smule sjokk, ringte Thomas og fortalte det forferdelige jeg skulle gjennomgå. (Selv om jeg aldri har gjort det før)
Ingri var sammen med meg og fulgte meg ned, strøk og pratet rolig med meg i heisen ned, sa at dette bare kom til å gå bra.
(Ingri var på sykehuset for å vente på at Thomas skulle avlevere Elias for at han skulle på skolen og øve til eksamen)
kom inn på et kontor med benk og utstyr, ble lagt frem sprøyter og nødvendig utstyr, ble forklart prosessen og jeg gruet meg veldig.
Legen kom inn, pratet rolig og forklarte mer av prosessen, hva som skulle taes ut og hva jeg evnt. kom til å føle. Så ble det satt bedøvelse i nervene i brystbeinet, noe som kjentes helt forferdelig ut (virket som hele vekten ble presset på brystet mitt)
Bedøvelsen virket med en gang og boringen gjennom beinet begynte (hva som egentlig skjedde kunne jeg ikke se, men kjente det godt)
Da beinmargen skulle draes ut, kjentes det mildt sagt som om hele bakhode ble sugd ut gjennom bryste, dette pga av vakuum i brystet, var legens forklaring.
Prøvene ble sendt til lab. Og jeg ble sendt tilbake på føden. På gangen der jeg forventet å se Ingri satt det ingen så jeg tumlet meg opp på rommet, litt svimmel og sjokkert over det jeg nettopp hadde vært gjennom, men stolt.
På rommet fant jeg en lapp der det sto at Ingri var gått ned for å møte Elias, fikk en tom følelse i meg, alene igjen, men hun var heldigvis ikke kommet seg lengre en på badet.
Thomas og Elias kom og Ingri tok Elias med til byen og Thomas dro på skolen.
Fikk beskjed om at jeg skulle flyttes ned på medisinsk Avd. så dagen gikk og jeg ventet. Sendte m.l.d, ringte mamma, så på tv.
Ble etter mange timer flyttet ned til 3 e.t.g for blodsykdommer =(
(merkelig hvor rolig man er) jeg bare tuslet etter jordmoren ned, så ikke engang på skiltene på døren, hadde da kanskje fått en liten aning om hva jeg hadde i vente. Fikk et trasig lite rom, meg gule stirrende vegger. Kom liksom mot meg der jeg satt alene. Gikk ikke lenge før blodiglen var på plass for å ta nye blodprøver og legen kom inn for å fortelle hva de hadde sett på beinmargsprøvene.
Fikk en ufattelig og sjokkerende nyhet om at jeg muligens hadde akutt leukemi (blodkreft).
Før jeg skjønte hva dette innebar, var jeg rolig, men etter en stund med info knakk jeg totalt sammen og skjønte alvoret i dette. Da legen presiserte at dette ikke bare angikk meg, men også mitt ufødte barn på knapt 29 uker, og attpåtil nevnte min Elias var tårene på god vei ned i lakenet.
Utenfor døren sto Mari og Merete med bagen til Ingri som vi skulle kjøre nedover til hurtigbåten. Ba legen sende dem inn, som på gangen innformerte dem om at jeg var lei meg. Mari hadde tårer i øynene da hun kom inn, kom rett bort og satte seg i sengen, klemte seg rundt meg.
Hva har skjedd Åse? Jeg har muligens blodkreft var alt jeg fikk til å hulke frem.
Ble skriking og en utrolig følelse av ”hvorfor meg liksom”,
Sendte melding til Thomas og ba han komme med en gang.
Fikk hjelp til å bære ut sakene da legen hadde gitt beskjed om at jeg kunne dra hjem og sove. Ute kom Thomas og Elias i ”ny” bilen, vi hadde kjøpt før lille babyen skulle komme til verden.
Sa farvel til Mari og Merete, tårene kom.
Måtte overbringe nyheten til Thomas som tok dette veldig tungt (Thomas trodde at nå skulle jeg dø, blodkreft var det ingenting å gjøre noe med) det som er så synd med å være alene og overbringe et slikt sjokk til sine nærmeste er at man ikke vet så mye om sykdommen selv og aller minst om hva personene rundt deg forbinder med en slik sykdom.
Det ble skriking hele veien. Thomas var helt fra seg, klemte meg og hulket at dette kunne ikke være sant. Mamma ringte og fikk noen gråtkvalte ord i tlf. hun sa som hun bestandig sier at dette Åse, det skal vi klare. Det er ikke snakk om noe annet.
Hadde jeg vært halvparten av henne hadde jeg erobret verden. Man må virkelig tro på seg selv når man prater med mamma, hun godtar ikke noe annet og det gir deg virkelig krefter.
Kjørte ned på kaia for å rekke båten til Ingri. Thomas ga Ingri beskjed idet hun gikk om bord på båten (uten strøm på mob). Ingri hadde visst gått rett på do og grått. Tenkte for meg selv at nå har hun det sikkert helt forferdelig, ingen og prate med og alene på båten som kom til å ta henne 6 timer før hun ville se kjente fjes igjen og noen å prate med.
Kjørte opp til Mona for å sove der, ble mange tanker og samtaler og en tung stemning over hele dagen. Thomas trøstet og mange tlf ble tatt. Elias var veldig opptatt med å være sammen med meg, og ville ta bort plasteret jeg hadde på brystet etter beinmargsprøven (så sa han at: nå mamma, nå trenger du ikke gråte mer for nå er det ikke ondt lengre) unger er fantastisk på den måten.
Avtalte med mamma at de skulle ha Elias den kvelden. Ventet henne kl 20.00, men hun var 2 timer etter skjema, da hun hadde prestert å kjøre sørover i stede for nordover når hun skulle fra Sandnessjøen til Bodø. Muligens litt i sjokk.
Sov veldig dårlig siden jeg dagen etter skulle til legen for å ta ny beinmargsprøve.
Mamma ankom på kvelden og Thomas kjørte Elias til Geir og mamma.
Jeg lå i sengen og kjempet mot tårene, som tydeligvis ikke hadde planer om å holde seg inne.
Thomas kom tilbake og la seg ved siden av sengen og holdt meg i hånden.
Bare det å ha noen sammen med seg gjør alt så mye bedre. Fikk grått litt og snakket.
Etter mye venting og lite info kom legen innom på visitt runde, han sa at jeg muligens kunne ha en blodsykdom (dette sa meg veldig lite så tenkte ikke videre over det, kanskje jeg måtte gå på tabletter) El noe sånt. var alt jeg fikk for meg) fikk beskjed om at jeg måtte ned å ta en beinmargsprøve. Fikk en smule sjokk, ringte Thomas og fortalte det forferdelige jeg skulle gjennomgå. (Selv om jeg aldri har gjort det før)
Ingri var sammen med meg og fulgte meg ned, strøk og pratet rolig med meg i heisen ned, sa at dette bare kom til å gå bra.
(Ingri var på sykehuset for å vente på at Thomas skulle avlevere Elias for at han skulle på skolen og øve til eksamen)
kom inn på et kontor med benk og utstyr, ble lagt frem sprøyter og nødvendig utstyr, ble forklart prosessen og jeg gruet meg veldig.
Legen kom inn, pratet rolig og forklarte mer av prosessen, hva som skulle taes ut og hva jeg evnt. kom til å føle. Så ble det satt bedøvelse i nervene i brystbeinet, noe som kjentes helt forferdelig ut (virket som hele vekten ble presset på brystet mitt)
Bedøvelsen virket med en gang og boringen gjennom beinet begynte (hva som egentlig skjedde kunne jeg ikke se, men kjente det godt)
Da beinmargen skulle draes ut, kjentes det mildt sagt som om hele bakhode ble sugd ut gjennom bryste, dette pga av vakuum i brystet, var legens forklaring.
Prøvene ble sendt til lab. Og jeg ble sendt tilbake på føden. På gangen der jeg forventet å se Ingri satt det ingen så jeg tumlet meg opp på rommet, litt svimmel og sjokkert over det jeg nettopp hadde vært gjennom, men stolt.
På rommet fant jeg en lapp der det sto at Ingri var gått ned for å møte Elias, fikk en tom følelse i meg, alene igjen, men hun var heldigvis ikke kommet seg lengre en på badet.
Thomas og Elias kom og Ingri tok Elias med til byen og Thomas dro på skolen.
Fikk beskjed om at jeg skulle flyttes ned på medisinsk Avd. så dagen gikk og jeg ventet. Sendte m.l.d, ringte mamma, så på tv.
Ble etter mange timer flyttet ned til 3 e.t.g for blodsykdommer =(
(merkelig hvor rolig man er) jeg bare tuslet etter jordmoren ned, så ikke engang på skiltene på døren, hadde da kanskje fått en liten aning om hva jeg hadde i vente. Fikk et trasig lite rom, meg gule stirrende vegger. Kom liksom mot meg der jeg satt alene. Gikk ikke lenge før blodiglen var på plass for å ta nye blodprøver og legen kom inn for å fortelle hva de hadde sett på beinmargsprøvene.
Fikk en ufattelig og sjokkerende nyhet om at jeg muligens hadde akutt leukemi (blodkreft).
Før jeg skjønte hva dette innebar, var jeg rolig, men etter en stund med info knakk jeg totalt sammen og skjønte alvoret i dette. Da legen presiserte at dette ikke bare angikk meg, men også mitt ufødte barn på knapt 29 uker, og attpåtil nevnte min Elias var tårene på god vei ned i lakenet.
Utenfor døren sto Mari og Merete med bagen til Ingri som vi skulle kjøre nedover til hurtigbåten. Ba legen sende dem inn, som på gangen innformerte dem om at jeg var lei meg. Mari hadde tårer i øynene da hun kom inn, kom rett bort og satte seg i sengen, klemte seg rundt meg.
Hva har skjedd Åse? Jeg har muligens blodkreft var alt jeg fikk til å hulke frem.
Ble skriking og en utrolig følelse av ”hvorfor meg liksom”,
Sendte melding til Thomas og ba han komme med en gang.
Fikk hjelp til å bære ut sakene da legen hadde gitt beskjed om at jeg kunne dra hjem og sove. Ute kom Thomas og Elias i ”ny” bilen, vi hadde kjøpt før lille babyen skulle komme til verden.
Sa farvel til Mari og Merete, tårene kom.
Måtte overbringe nyheten til Thomas som tok dette veldig tungt (Thomas trodde at nå skulle jeg dø, blodkreft var det ingenting å gjøre noe med) det som er så synd med å være alene og overbringe et slikt sjokk til sine nærmeste er at man ikke vet så mye om sykdommen selv og aller minst om hva personene rundt deg forbinder med en slik sykdom.
Det ble skriking hele veien. Thomas var helt fra seg, klemte meg og hulket at dette kunne ikke være sant. Mamma ringte og fikk noen gråtkvalte ord i tlf. hun sa som hun bestandig sier at dette Åse, det skal vi klare. Det er ikke snakk om noe annet.
Hadde jeg vært halvparten av henne hadde jeg erobret verden. Man må virkelig tro på seg selv når man prater med mamma, hun godtar ikke noe annet og det gir deg virkelig krefter.
Kjørte ned på kaia for å rekke båten til Ingri. Thomas ga Ingri beskjed idet hun gikk om bord på båten (uten strøm på mob). Ingri hadde visst gått rett på do og grått. Tenkte for meg selv at nå har hun det sikkert helt forferdelig, ingen og prate med og alene på båten som kom til å ta henne 6 timer før hun ville se kjente fjes igjen og noen å prate med.
Kjørte opp til Mona for å sove der, ble mange tanker og samtaler og en tung stemning over hele dagen. Thomas trøstet og mange tlf ble tatt. Elias var veldig opptatt med å være sammen med meg, og ville ta bort plasteret jeg hadde på brystet etter beinmargsprøven (så sa han at: nå mamma, nå trenger du ikke gråte mer for nå er det ikke ondt lengre) unger er fantastisk på den måten.
Avtalte med mamma at de skulle ha Elias den kvelden. Ventet henne kl 20.00, men hun var 2 timer etter skjema, da hun hadde prestert å kjøre sørover i stede for nordover når hun skulle fra Sandnessjøen til Bodø. Muligens litt i sjokk.
Sov veldig dårlig siden jeg dagen etter skulle til legen for å ta ny beinmargsprøve.
Mamma ankom på kvelden og Thomas kjørte Elias til Geir og mamma.
Jeg lå i sengen og kjempet mot tårene, som tydeligvis ikke hadde planer om å holde seg inne.
Thomas kom tilbake og la seg ved siden av sengen og holdt meg i hånden.
Bare det å ha noen sammen med seg gjør alt så mye bedre. Fikk grått litt og snakket.
MIN HISTORIE
DATO 30/5
Etter en hektisk dag i går, med flytting og vasking ut av leil. Og oppbevaring av møbler dro vi neste dag på shopping tur til city nord.
Legen ringte plutselig og sa han ville legge meg inn på sykehuset for videre prøver da de ikke kunne finne ut hvorfor h. b. Og de hvite blodlegemene ikke ville opp.
Hadde da gått på jern og Furadantin 50 mg pga urinveisinfeksjon og fare for prematur fødsel.
Ble litt paff da jeg plutselig måtte legges inn, tenkte straks på alt som måtte ordnes ang Elias, flytting, bilen til mamma, akvariet osv. ble enig om at Merete skulle kjøre bilen nordover og laste av alt, ta vare på Oscar og mamma skulle komme til Bodø og passe Elias.
Thomas hentet meg på city nord, virket rolig. Kjørte ned til byen for å hente sykehusrekvisisjon, fikk da en del tanker i hode og klarte ikke holde tårene tilbake så Thomas ble nødt til å hente papirene på legekontoret.
Kom inn på sykehuset, ble da satt på venterom for videre undersøkelse, Thomas dro tilbake så jeg ble alene. ble kalt inn på kontoret og der satt en kvinnelig lege med et skaut over hode, tror hun var muslim, der Måtte jeg besvare mange s.p.m om alt mulig siden jeg ikke hadde med svangerskaps papirer. Ringte Thomas og ba han komme med dem senere på dagen.
Ble så sendt til ultralyd og fikk da bare positiv tilbake m.l.d, fosteret var rundt 2 kg og så veldig bra ut.
Etter dette ble jeg sendt opp på fødeavdelingen, fikk rom der sammen med ei som skulle føde, men hun forsvant fort, Thomas og Elias kom på besøk (ble skriking og fikk snakket litt) jeg fikk måle greier for hjerte til ungen og måtte dokumentere hvert spark.
Ingri kom innom og satt lenge hos meg og pratet.
Mari og Merete kom på besøk med kort og snop, Mari fikk låne klær til avslutningsfesten på frisør skolen.
Rart hvor rolig man tar alt.
Fikk uringlass som måtte leveres etter hvert og beskjed om at de trengte avføringsprøve.
Da jeg atter ble alene igjen kom legen inn og sa de hadde funnet blod og eggehvite i urinen, tenkte da på svangerskapsforgifting. Pratet med Thomas og mamma og fikk dette avbekreftet da ingen av de andre symptomene stemte.
Etter jeg hadde lagt meg (alene) kom legen inn og måtte ta avføringsprøve for å sjekke om det var blod der også, men det var det ikke. Det var ikke noe særlig, men man blir fort vant til det meste på sykehuset. Man tenker at de er jo her for å hjelpe.
Ble alene denne natten, tenkte på alt mulig og tårene presset på. Følelsen av å være alene med alle tankene var grusomt, sendte mange m.l.d og fikk støtte fra alle hold. Mamma støttet meg utrolig og var så rolig å prate med.
jeg var på den tiden gravid i 6 mnd
den kvelden var det ikke morsomt å legge seg.
ingri og elias på besøk på sykehuset.
Etter en hektisk dag i går, med flytting og vasking ut av leil. Og oppbevaring av møbler dro vi neste dag på shopping tur til city nord.
Legen ringte plutselig og sa han ville legge meg inn på sykehuset for videre prøver da de ikke kunne finne ut hvorfor h. b. Og de hvite blodlegemene ikke ville opp.
Hadde da gått på jern og Furadantin 50 mg pga urinveisinfeksjon og fare for prematur fødsel.
Ble litt paff da jeg plutselig måtte legges inn, tenkte straks på alt som måtte ordnes ang Elias, flytting, bilen til mamma, akvariet osv. ble enig om at Merete skulle kjøre bilen nordover og laste av alt, ta vare på Oscar og mamma skulle komme til Bodø og passe Elias.
Thomas hentet meg på city nord, virket rolig. Kjørte ned til byen for å hente sykehusrekvisisjon, fikk da en del tanker i hode og klarte ikke holde tårene tilbake så Thomas ble nødt til å hente papirene på legekontoret.
Kom inn på sykehuset, ble da satt på venterom for videre undersøkelse, Thomas dro tilbake så jeg ble alene. ble kalt inn på kontoret og der satt en kvinnelig lege med et skaut over hode, tror hun var muslim, der Måtte jeg besvare mange s.p.m om alt mulig siden jeg ikke hadde med svangerskaps papirer. Ringte Thomas og ba han komme med dem senere på dagen.
Ble så sendt til ultralyd og fikk da bare positiv tilbake m.l.d, fosteret var rundt 2 kg og så veldig bra ut.
Etter dette ble jeg sendt opp på fødeavdelingen, fikk rom der sammen med ei som skulle føde, men hun forsvant fort, Thomas og Elias kom på besøk (ble skriking og fikk snakket litt) jeg fikk måle greier for hjerte til ungen og måtte dokumentere hvert spark.
Ingri kom innom og satt lenge hos meg og pratet.
Mari og Merete kom på besøk med kort og snop, Mari fikk låne klær til avslutningsfesten på frisør skolen.
Rart hvor rolig man tar alt.
Fikk uringlass som måtte leveres etter hvert og beskjed om at de trengte avføringsprøve.
Da jeg atter ble alene igjen kom legen inn og sa de hadde funnet blod og eggehvite i urinen, tenkte da på svangerskapsforgifting. Pratet med Thomas og mamma og fikk dette avbekreftet da ingen av de andre symptomene stemte.
Etter jeg hadde lagt meg (alene) kom legen inn og måtte ta avføringsprøve for å sjekke om det var blod der også, men det var det ikke. Det var ikke noe særlig, men man blir fort vant til det meste på sykehuset. Man tenker at de er jo her for å hjelpe.
Ble alene denne natten, tenkte på alt mulig og tårene presset på. Følelsen av å være alene med alle tankene var grusomt, sendte mange m.l.d og fikk støtte fra alle hold. Mamma støttet meg utrolig og var så rolig å prate med.
jeg var på den tiden gravid i 6 mnd
den kvelden var det ikke morsomt å legge seg.
ingri og elias på besøk på sykehuset.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
