august 2006

denne månden har egentlig vært mye opp og ned.
til tider husker jeg lite av det som har skjedd.
har vært isolert konstant å har infeksjoner overalt.

den første kuren var ferdig i juli, men verdiene har ikke gått opp.
så det skal taes en beinmargsprøve for å se hva som skjer.

ble dopet litt ned å skreik hele veien til undersøkelsesrommet.
thomas måtte halveis bære meg bortover gangen.
grudde meg skikkelig.
men det må gjøres.

senere på dagen kom en av legene inn på rommet.
vell å merke, et troll av et menneske som jeg hater den dag i dag.
hun spurte om jeg hadde snakket med thomas for hun hadde prøvd å nå han på tlf.
fikk da en liten forvarsel på resultate.

før thomas kom fortalte hun at jeg var full av kreft,
kuren hadde ikke fungert å det var blitt mye mer kreft en da jeg kom inn.
hun bare pratet å pratet, resten husker jeg ikke for hun var så sinnsykt lite berørt av hendelsen.
klarte ikke engang å gråte, ville ikke vise henne at jeg ble lei meg.
klarte å holde meg en god stund, men da thomas kom inn knakk jeg totalt sammen.
akkuart da hadde jeg bare lyst å grave meg ned i madrassen, den følelsen hadde jeg.

nå var løpet kjørt tenkte jeg.
thomas som gjorde alt han kunne for å trøste måtte også høre på den F..... jævel legen som bare sa ting som var negativt.
vi hadde på frohånd bestemt oss for at det skulle gå bra å hun skulle ikke få ødelegge håpet vårt.

samtidig som dette ble gjort er veldig plaget med infeksjon i munn og svelg.
får mofin hele døgnet å klarer ikke å spise.

får næring intavenøst å ha gått ned over 10 kg på kort tid.
har heldigvis mye besøk.
de støtter meg på alle mulige måter.